Rapport om medvirkning i lokale ungdomsråd i Oslo
Denne våren har vi i UngMed fått laget en rapport om ungdomsmedvirkning i lokale ungdomsråd i Oslo.
Rapporten er laget av en bachelorgradsstudent ved sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen.
Rapporten er skrevet på bakgrunn av to spørreundersøkelser der alle 15 lokale ungdomsråd i bydelene i Oslo deltok, samt dybdeintervjuer gjort på bakgrunn av spørreundersøkelsen med et representativt utvalg på fire ungdomsråd.
Bakgrunnen for at rapporten er at det i dag finnes svært få retningslinjer for hvordan ungdomsråd skal fungere. En konsekvens av dette er stor variasjon mellom rådene. Spørsmålet som ble undersøkt var derfor: Hvordan har ulik praksis for ungdomsråd konsekvenser for barn- og unges mulighet til å medvirke?
I rapporten er det først og fremst fokusert på sekretærens rolle, bydelsutvalgets rolle og organisering av valg.
Hva kommer frem i rapporten?
I rapporten konkluderes det først og fremst med at Barnekonvensjonen, lovfesting av ungdomsråd og forskriften om medvirkningsordninger ikke er en garanti for god og reell medvirkning, og at hvilken praksis det er for ungdomsråd, har en vesentlig betydning for hvor god medvirkningsmulighet unge har gjennom sitt ungdomsråd.
Den lokale praksisen for ungdomsråd spiller en stor rolle for rådenes medvirkningsmuligheter i dag, fordi det mangler felles normer og regler for hvordan de skal fungere. Det resulterer i at det avhenger av hvor, når og hvem som får definere hva rådets rolle skal være.
Ulike måter å velge representanter
Av rapporten kommer det frem at lokale ungdomsråd i grove trekk, velger representanter på to måter; gjennom en representativ valgprosess eller en utvelgelsesprosess. Ingen råd har helt like måter å gjennomføre valg på, men litt over halvparten arrangerer åpne valg der så mange som mulig får stemme og stille til valg. Litt under halvparten av ungdomsrådene har en søknadsprosess eller en utvelgelsesprosess der rådet selv, klubbrådet, skolens elevråd, lærere eller ledelse ved skolene velger representanter til rådet eller peker ut aktuelle kandidater. Valgordning som baserer seg på utvelgelse og eksklusivitet framfor representasjon og deltagelse, kan svekke ungdomsrådets legitimitet blant ungdommene selv.
Hva sier rapporten om bydelens politiske enheter?
I rapporten kommer det også frem at det i liten grad er noen direkte kontakt mellom bydelsutvalget og ungdomsrådet. Ungdommene forteller selv at det kan få dem til å føle seg uviktige for politikerne. Ungdomsråd er opprettet med mål om å være det offisielle høringsorganet for de politiske enhetene på sitt lokale eller regionale nivå. Det er bekymringsverdig at bydelsutvalget og andre politiske enheter i bydelene ikke har etablert en relasjon og direkte kommunikasjon med rådet, på en slik måte at ungdommene opplever seg verdifulle.
Når ungdomsrådet i høy grad er integrert i bydelens ordinære beslutningsprosesser, gir det mindre rom for at rådet kan definere sitt eget arbeide og løfte saker som kommer fra ungdom. Ungdommene sier selv at de får mange saker som de ikke skjønner hvorfor rådet skal behandle, men som de må behandle, og at det er demotiverende.
Hva sier rapporten om Sekretærens rolle?
Sekretæren er i dag rådets eneste veileder, og mange av ungdomsrådsmedlemmene setter stor pris på sin sekretær. Dessverre sier flere sekretærer at de er usikker på hva det er forventet av dem, hvor mye tid de skal bruke og at de ikke har fått opplæring i rollen. Kun 1 av sekretærene i undersøkelsen svarte at de har en stillingsbeskrivelse for rollen som sekretær. De mangler opplæring,tid og avklaring rundt egen stilling for å kunne hjelpe rådet med nye prosjekter og større saker. Dette begrenser rådets mulighet til å utvikle seg samt å fylle deres rolle som både høringsinstans og ungdoms talerør.
Ungdoms egne løsninger
Sist men ikke minst konkluderer rapporten med at ungdommene selv sitter på mange av løsningene. Medvirkning skal være på ungdommenes premisser, og det er derfor også ungdommenes egne løsninger på dagens utfordringer som bør gi oss mange av svarene på hvordan man bedre kan legge til rette for gode medvirkningsprosesser i de lokale ungdomsrådene i Oslo.
Her kommer noen av ungdommenes egne løsninger:
- Ha Ungdommens Bydelsutvalgsmøte eller en annen årlig ungdomskonferanse
- Få flere saker fra bydelen, men få lov til å bestemme selv om de vil behandle dem
- Delta i bydelsutvalgets møter
- Ha faste kontaktmøter med medlemmer fra bydelsutvalget
- Få besøk av bydelsutvalget i rådets egen åpne halvtime
- Få en fast avtale der ungdom kan fremme saker til bydelsutvalget
- Få tilpassede saksfremlegg av sekretæren
- Ha mer opplæring, særlig av nye medlemmer
- Avklaring rundt forventninger og rollen til sekretæren
