Ekstremværet herjer, men ungdommens engasjement har stilnet
Ungdom er tilsynelatende mindre opptatt av klima enn før, men den ferske rapporten Ungdomshøringen 2023: Ungdom om klima viser at det er mangelen på handlekraft fra de voksne og følelsen av å ikke bli tatt på alvor som er årsaken. Osloungdommen opplever det som nytteløst å engasjere seg, men de er langt mer villige til å endre sine levevaner enn de voksne.
Av UngOrg, 23. aug. Kl. 18:00
– Det at ungdommen føler de ikke blir tatt på alvor rundt klimakrisen kan ha store konsekvenser for forholdet de har til klimaspørsmålet når de blir eldre, sier leder av Sentralt ungdomsråd i Oslo, Chiara Kloster.
Den ferske rapporten Ungdomshøringen 2023: Ungdom om klima viser at ungdom er mindre opptatt av klima enn før. Rapporten baserer seg på en høring der 164 ungdom med representanter fra alle Oslos bydeler har sagt sin mening om tema.
En del av innholdet i Ungdomshøringen samsvarer med Opinions Ung-undersøkelsen fra 2023, som nylig ble publisert. Ungdomshøringen kan imidlertid si noe mer om årsaken til at de unges klimaengasjement har falt.
De voksne får skylda
Flere deltakere på høringen påpekte at mange føler at det ikke nytter å engasjere seg for klimasaken. De presiserer at dette er en av grunnene til at noen velger ikke å engasjere seg.
En jente på 17 år fra Nordstrand oppsummerer det slik:
“Jeg vet ikke. Jeg har en stemme som jeg har tenkt til å bruke mer, men politikerne er sta og av en eldre generasjon. De hører ikke på ungdommen, uansett hvor mye de vil ha oss til å tro de gjør det”.En annen jente på 16 år sier følgende om hvorfor klimaengasjementet har falt:
“Genuin tro på at man ikke kan gjøre en forskjell kombinert med ønsketenkning er handlingslammende. Man tenker at man er liten og det har ikke noe å si hva vi gjør.”
Hovedtrekkene i rapporten viser at årsakene til at ungdom har lavere engasjement for klima i dag er noe sammensatt, men en rød tråd er allikevel at de ikke blir tatt på alvor av de voksne. De opplever også at de ikke får god nok informasjon om klimakrisen, de finner mer informasjon på TikTok enn de får via skolen.
Ungdommene peker også på at politikerne har ansvaret. 42% mener politikerne burde vist samme handlekraft som under korona, noe som er helt motsatt av hva de voksne mener. Dette ser vi ved å sammenligne tallene våre med klimaetatens befolkningsundersøkelse for voksne.
Dette ser vi ved å sammenligne tallene våre med klimaetatens befolkningsundersøkelse for voksne.
Skjermbilde fra Ungdomshøringen 2023: Ungdom om klima.
Ungdom er villige til å endre sine levevaner
Ettersom spørsmålene i undersøkelsen vår til en viss grad samsvarer med spørsmålene i klimaetatens befolkningsundersøkelse for voksne, er det naturlig å sammenligne svarene.
Skjermbilde fra Ungdomshøringen 2023: Ungdom om klima.
Ungdom er mindre engasjert, men mer endringsvillig. I rapporten ser vi at ungdommene er villige til å gjøre endringer i eget liv som er positive for klima. De er faktisk langt mer villige til å endre på vaner enn befolkningen ellers.
– Det er nødvendig at vi har ungdommen med på laget for å bekjempe klimakrisen. Hvis engasjementet vårt blir slokna nå er det ingen som kan ta over stafettpinnen, sier leder av Sentralt ungdomsråd i Oslo, Chiara Kloster.
Rapportlansering
Ungdomshøringen: Ungdom om klima ble lansert 23. august på Kulturhuset. UngOrgs underavdeling UngMed produserer rapporten på oppdrag fra Oslo kommune.
Vi har også fysiske kopier tilgjengelig.
Ungdomshøringen er en metode for å spørre unge mellom 13 og 19 år om hva de mener om saker som angår dem. På årets høring har ungdom diskutert hvor de får informasjon om klima, hvem som har ansvaret for klimaendringene og hvem som kan gjøre noe med dem. I tillegg har vi spurt ungdommene om hvor engasjerte de er i klima og hva de tror om fremtiden sin.
