Hvordan komme i media
Du har kanskje hørt at media er «den fjerde statsmakt». Det er på sett og vis riktig. Media er viktig fordi journalister stiller makthavere til ansvar for handlingene deres, men de ønsker også å formidle informasjon som er viktig for andre mennesker.
Under vil du lese om hvordan man selger inn saker til media, skriver pressemelding, hvilke rettigheter du har som det er viktig å huske på når du har kontakt med media og ikke minst hvordan en journalist tenker og jobber.
Når man jobber med media er det en ting som går igjen, nemlig forberedelse.
For mange er det å snakke med en journalist skummelt i starten. Det er viktig å huske på at journalister er mennesker, og de er like avhengig av at vi forteller dem om saker, som vi er avhengige av at de skriver om oss. Derfor er det en øvelsessak og noe man blir tryggere på etterhvert.
Et aktivt mediearbeid gjør organisasjonen din synlig for andre, og kan være med på å påvirke og endre saker du mener er viktige å gjøre noe med. Det sørger også for at folk som er enig med deg kan se at organisasjonen din er et fint sted å være engasjert.
Oslo-media
Avhengig av hvilken type sak du skal selge inn, må du ta en vurdering på hvilken avis du ønsker å ringe. I Oslo er man i en annen posisjon enn i resten av landet. Det er fordi de fleste nasjonale medier holder til i hovedstaden. Det er likevel mange aviser utenom de store som man kan ringe. Her er en liten oversikt over ulike aviser i Oslo (nasjonale aviser som f. eks Aftenposten og VG er ikke inkludert):
- Universitas (studentavis)
- Avisa Oslo
- Utrop (flerkulturell avis)
- Vårt Oslo
- Akers avis Groruddalen, lokalavis
- Nordre Aker budstikke, lokalavis
- Nordstrands blad, lokalavis
- Ullern avis Akersposten, lokalavis
Om du skal skrive et leserinnlegg er det flere aviser som spesielt jobber for å trykke innlegg fra barn og unge:
- Aftenposten Si;D
- VG «25 under 25»
- Avisa Oslo
- Bydelsaviser bruker også å trykke saker som handler om lokalmiljøet sitt
Innsalg
Mange vil si at det er vanskelig å selge inn saker til media når man er “en liten organisasjon”. Man kommer ingen vei med den innstillingen! Det man trenger for å komme på i media er en god dose pågangsmot, litt kreativitet og engasjement for sakene sine. Redaksjonelle oppslag egner seg best når man ønsker å synliggjøre en sak på en enkel måte og spre politikken man har utviklet.
Når du skal selge inn en sak til media er det lurt å forberede seg. Under er det skissert en enkel mal som kan være et utgangspunkt:
Tenk som en journalist (KVISA-regelen)
Still seg selv følgende spørsmål: «Hvis jeg var journalist, hvorfor skulle jeg tatt denne saken?»
Alle journalister jobber etter det mediene kaller for «KVISA-regelen». KVISA er en fin pekepinn på det som har nyhetsverdi. Sjekk om saken din oppfyller noen av punktene i denne regelen. Dersom du oppfyller ett av disse kriteriene så kan du gå videre til neste steg.
Finn din journalist
Gjør et kjapt google-søk. Finn saker som handler om ditt tema eller som er skrevet tidligere. Se om noen journalister eller medier har skrevet om temaet du ønsker å selge inn. Dersom de har det, er det et tegn på at de er engasjert i saken din. Det øker sjansene for å få mediedekning.
Skriv ned noen korte setninger om saken
Før du ringer journalisten kan det være lurt å skrive ned en enkel oppsummering av saken. Mange journalister er travle, og derfor bør man være rett på sak når man ringer. Om du på en setning eller to klarer å forklare hvorfor en sak er viktig på en enkel og kort måte, så er det større sjanse for at du får oppmerksomhet fra mediene.
Forbered en e-post til journalisten
Man får ofte beskjed fra journalisten at man skal skrive en mail til dem. Gjør dette i forkant. Her bør man forklare kort og enkelt hva saken handler om, samt to enkle sitater fra den som uttaler seg.
Ta kontakt med journalisten
Under er det skissert et enkelt eksempel på hva du kan si når du ringer til journalisten.
Presenter deg
Mitt navn er …. og jeg ringer fra …
Vær høflig!
Et godt førsteinntrykk er et bedre utgangspunkt enn at journalisten tenker du er en lite sympatisk.
- Hør om journalisten har tid til en prat: Jeg har en sak jeg tror er interessant for dere. Har du et par minutter?
- Presenter saken kort, slik du har forberedt.
- Ofte får man beskjed om å sende mail. Spør om e-postadressen og send med en gang. Gjerne si at du har sendt den mens du snakker på telefon. Selv om du har e-posten, så spør journalisten om denne.
- Følg opp! Husk at journalister har mange saker. Derfor kan du sende en sms etter en dag og høre om saken fortsatt er interessant.
- Dersom journalisten tar saken, må man spørre om sitatsjekk før intervjuet. Det er viktig å spørre journalisten om dette hvis du ikke kjenner vedkommende. Å få sitatsjekk betyr at journalisten sender deg et utkast av hva som blir stående som ditt sitat. Man kan endre på både språk og struktur for at det skal passe språklig bedre. Derfor er det best å kommentere på det meningsinnholdet og ikke på det språklige.
KVISA står for:
K– Konflikt
Dersom du er uenig med noen, er det viktig å få dette frem i saken. Da kan man si at man har en tydelig konflikt, og saken blir mer interessant for journalisten.
V – Vesentlighet
Ofte handler store saker om noe som er svevende og litt langt borte fra folk sin hverdag. Dersom du med ditt utspill kan gjøre deg relevant for vanlige folk, så vil det være enklere for leseren til avisen, og dermed enklere for journalisten. Prøv å finne noe i saken din som er vesentlig for «vanlige folk».
I – Indentifikasjon
Er det lett å identifisere seg med meningen din? Dersom du fremmer en sak det kan være lett å identifisere seg med, stiller du sterkere når du ringer journalisten.
S – Sensasjon
Dersom en sak er sensasjonell, vil den være mer spennende og interessant. Et eksempel på en sensasjonsnyhet er når noe uventet skjer. For eksempel at Rødt og FrP er enige om en sak, eller at Erling Braut Håland scoret tre mål i sin debut i Champions League.
A – Aktualitet
Begivenheter som nettopp har skjedd, eller som kommer til å skje, er interessant for journalister. Nyhetsverdien er mye sterkere når den er dagsaktuell. Derfor bør man ikke vente med å selge inn saker til media. Tenk langt fram i tid, og forbered deg på det du kan forberede deg på. Se på kalenderen etter merkedager, eller prøv å se en aktuell hendelse i kontekst av din sak.
Rettigheter
Når du uttaler deg til pressen, så har du noen rettigheter det er lurt å være bevisst på.
Det er du som uttaler deg som eier din egen historie. Det betyr at media ikke har lov til å endre det du sier eller ta noe av det du sier ut av kontekst. For at du som selger inn saken skal ha muligheten til å kontrollere dette, så opererer pressen med noe vi kaller for «sitatsjekk».
Sitatsjekk er din mulighet til å se at journalisten gjengir det du sier korrekt. Det er viktig at du spør om dette før intervjuet. Dersom du spør om dette etter intervjuet, så har du ikke rett på sitatsjekk.
Media jobber også etter vær varsom-plakaten. Den kan du lese her.
Pressemelding
Når man skriver pressemeldinger er det viktig å være kort og konsis. Pressemeldinger brukes ofte av større organisasjoner, politikere og bedrifter. Hovedregelen da er at den kun skal inneholde relevant informasjon uten å skape spekulasjon.
For en liten organisasjon er ikke pressemeldinger like relevant, så ikke tenk at dette er noe din organisasjon må gjøre. Skal man likevel skrive det er det likevel greit å huske på følgende:
- Skriv maks tre setninger om hva saken handler om
- Legg ved to sitater fra den som uttaler seg
Kurs i mediearbeid
Visste du at vi i UngOrg kan holde kurs i innsalg og mediestrategi? Vi skreddersyr kurset dere trenger!
Send en forespørsel til organisasjon@ungorg.no, så avtaler vi innhold og tidspunkt.
VÅRE ARTIKLER OM POLITISK ARBEID
HOLDE GODE TALER
Å holde gode taler handler mye om forberedelse. Les mer her om hvordan du mestrer en god tale.
HVORDAN KOMME PÅ I MEDIA
Les mer om hvordan dere kan få en sak på trykk.
HVORDAN SKRIVE LESERINNLEGG
Lær hvordan du skriver leserinnlegg som overbeviser.
POLITISK PÅVIRKNING
Hvordan få politisk gjennomslag?
POLITIKK I OSLO
Hvordan er Oslopolitikken bygd opp?
DEBATTEKNIKK
Skal du i debatt? Da har vi tips til hvordan du kan forberede deg.
AKSJONISME
Få tips til hvordan dere kan gjennomføre en aksjon her!
