1. Innlegg
   Hvis du vil si noe om en sak må du tegne deg til innlegg. For å gjøre det rekker du opp delegatskiltet ditt og holder det i været til ordstyrer har notert seg navnet ditt.
   
2. Replikk
   Når noen holder et innlegg som du er uenig i, kan du tegne deg til replikk. Replikk er altså en kommentar til et innlegg. Du tegner deg til replikk ved å rekke opp delegatskiltet med et ark bak. En replikk skal handle om det samme temaet som innlegget, og replikken din må være uenig med hovedinnlegget. Du kan ikke tegne deg til replikk for å støtte hovedtaleren. Det er heller ikke mulig å ta replikk på en replikk, men den som holdt hovedinnlegget har mulighet til å tegne seg til svarreplikk etterpå.
   
3. Svarreplikk
   I en svarreplikk har den som holdt hovedinnlegget, og som har fått en replikk på innlegget sitt, mulighet til å svare på replikken. Man tegner seg til en svarreplikk på samme måte som man tegner seg til vanlig replikk
   
4. Til dagsorden
   Dersom du ønsker å ta ordet til dagsorden former du en «T» med å legge hånda di over delegatskiltet med en flat hånd. En person som får ordet til dagsorden får ordet med en gang, og man skal generelt bruke en slik mulighet med nøysomhet.
   
   Å ta ordet til dagsorden gjør du dersom du mener at noe som gjøres i møtet ikke skjer riktig. Innlegget kan ikke være meningsbærende. Dersom du kun har en faktaopplysning om temaet som diskuteres, skal dette presenteres i et vanlig innlegg i debatten.
   
5. Trekke seg fra å holde innlegg eller replikk
   Hvis man har tegnet seg, men noen allerede har sagt det du hadde tenkt til å si, eller du har ombestemt deg, er det best å stryke seg. Gjør slik: Hold opp delegatskiltet. Med den andre hånden «skjærer du over strupen» på deg selv. Vent på et nikk fra ordstyrerbordet.

Er du usikker på hvordan man debatterer, holder innlegg eller skriver taler?

1. Din mening betyr noe

Si det du tenker! Det er ofte flere som sitter med samme tanke som deg, og det er viktig at mange stemmer blir hørt. Selv om noen har sagt noe lignende før, er det fortsatt verdt å si det. Hvis du ikke bruker stemmen din, er det noen andre som former debatten i stedet.

2. Det er helt normalt å være nervøs

Alle blir nervøse – det betyr bare at du bryr deg. Nervøsitet kan faktisk hjelpe deg til å være mer skjerpet. Hvis det føles litt overveldende, ta med notater, hold deg fast i talerstolen, stå stødig og bøy litt i knærne. Det hjelper.

3. Snakk som deg selv

Du trenger ikke bruke vanskelige ord. Si det på din måte! Dette møtet er laget for ungdom, og det viktigste er at du føler deg trygg og blir forstått. Alle i salen er på samme alder, og det er best når folk snakker naturlig.

4. Forbered deg godt

Det føles mye bedre å snakke hvis du har øvd litt først. Skriv ned noen gode poeng og prøv å si dem høyt for deg selv, foran speilet eller til en venn. Da blir det lettere å huske dem når du står på talerstolen.

5. Bruk engasjementet ditt!

Det beste innlegget er ofte om det du virkelig brenner for. Snakk om det du bryr deg om – eller ta en replikk hvis du er uenig med noen. Folk husker kanskje ikke alt du sier, men de husker hvordan du fikk dem til å føle. Vær engasjert og vis det!

Du kan foreslå endringer i sakene! På dag 2 av UBM kan alle delegater foreslå endringer til de 10 sakene som blir diskutert. Du kan:

• Legge til nye punkter eller tekst
• Endre på det som står
• Fjerne noe du ikke er enig i

Bruk denne muligheten til å gjøre sakene enda bedre for ungdom i Oslo!

Viktig: Du må sende inn endringsforslaget ditt senest 15 minutter etter at hver sak er ferdigdebattert. Følg godt med på beskjeder fra ordstyrerbordet, så du ikke går glipp av fristen!

På den første dagen av UBM (20. oktober) skal du som delegat stemme på hvilke 10 saker som skal tas videre til dag 2.

Slik fungerer det:

• Du får en papirstemmeseddel. Her skal du gi poeng til de sakene du mener er viktigst. 10 poeng til saken du synes er viktigst, 9 poeng til neste, og så videre ned til 1 poeng.
• Når alle har stemt, telles stemmene opp, og poengene regnes sammen.
• De 10 sakene med høyest poengsum går videre til diskusjon og behandling på dag 2.

På den andre dagen av UBM (22. oktober) skal du som delegat stemme på hvilke 5 saker du ønsker å prioritere.

Slik fungerer det:

• Du får en papirstemmeseddel. Her skal du skrive nummer og navn på de fem sakene du ønsker at skal prioriteres.
• Når alle har stemt, telles stemmene opp og legges sammen.
• De 5 sakene som har fått flest stemmer blir prioritert, og blir oversendt til bystyret.

§ 5.1 Vanlige voteringer i salen

Som regel stemmes det ved å rekke opp delegatskiltet.

• Hvis 10 eller flere ber om det, skal det gjennomføres skriftlig valg.
• Et tellekorps teller stemmene.
• Forslag vedtas med flertall – det vil si at saken som får flest stemmer, vinner.
• Hvis du ikke stemmer (avholder deg), teller stemmen din ikke med i resultatet.

§ 5.2 Votering over prioriterte saker

Etter at alle de 10 sakene er debattert, skal UBM velge 5 saker som skal prioriteres, og som sendes videre til politikerne i Oslo kommune for mulig gjennomføring.

Slik gjør vi det:

1. Først stemmer vi over om de 10 sakene skal protokollføres – det betyr at de blir en del av UBM sin offisielle politikk. Dette er en formalitet, og det trengs vanlig flertall.
2. Så får du en ny stemmeseddel. Der skriver du opp de 5 sakene du mener er viktigst. Du trenger ikke rangere dem.
3. De 5 sakene som får flest stemmer, blir valgt som UBM sine prioriterte saker.

Du kan bare stemme på saker som har blitt protokollført.

Redaksjonelle endringer

Noen ganger gjøres det små språklige eller tekniske endringer i forslagene. Dette kalles redaksjonelle endringer, og kan for eksempel være å rette skrivefeil eller gjøre teksten tydeligere. Slike endringer bestemmes av ordstyrere, referenter, redaksjonskomiteen eller UBMs sekretariat, og det stemmes ikke over disse. Det gjøres ingen endringer i meningsinnhold uten votering.